Professor Arne Næss er et ekte, norsk ikon.
Matematikeren og filosofen Arne Næss regnes som en av nåtidens mest innflytelsesrike, intellektuelle personer, med en lang rekke bokutgivelser og utmerkelser bak seg. Grunnlegger av økosofien – professor i en alder av bare 27 år. Arne Næss har fått med seg mye. Han er nøye med hva han får ut av tiden.
- Tiiiiiid, sier Arne Næss med trykk. - Husk at tiden er endelig. Den er ikke uendelig for oss mennesker. Man må prioritere den tiden man har. For her du har en endelig tid – tenk på det. Selv om vi nu lever ganske mye lenger, må vi bruke tiden mer verdifullt.
Spør deg selv: Er det dette du vil bruke tiden du har igjen til? I så fall – gi deg tid til det. Det som tar lang tid vil være tilsvarende verdifullt. Innerst inne må det være verdifullt. Men det er få som tenker slik, sier han.
Du har faktisk mange flere valgmuligheter enn du tenker selv. Vil du virkelig dette?
Tiden bestemmer over mange mennesker. Det virker som om de bruker så mye tid på ting de egentlig ikke synes er viktige. Men det gjelder å foreta bevisste valg. Få mer ut av hver tidsenhet, for husk at tiden går hele tiden. Har du tid til akkurat dette her? Er det dette du virkelig ønsker å gjøre akkurat nu?
Slike betraktninger har Arne Næss levet både med og etter i alle år. Det var en av grunnene til at han startet med boksing i forholdsvis ung alder – i steden for å f.eks. spille tennis. Boksing gir mye mosjon på kort tid. Så er han da også fremdeles i god form, og demonstrerer en forbausende armstyrke til tross for sine snart 94 år.
Hva er tid?
I matematikken er tid et fullstendig abstrakt begrep. Og rent metafysisk bortfaller tiden, her snakker vi om da, nu og neste. Men for oss som mennesker har den kjempemessig betydning - likevel merker de færreste ingenting av at tiden går. For tiden er. Plutselig fremstår den som liten. Det er aften, det er dag. Hva skjedde? Husk at du bruker tiden, det gjelder din egen fremtid, sier Arne Næss ettertenksomt.
Hva kan vi konkret gjøre?
Det gjelder å være engasjert. Når man er svært følelsesmessig engasjert, bortfaller tidsberegningen. Men da må du ikke ha hastverk - for å virkelig oppleve, er det viktig å kunne dvele. Hastverk senker deg ikke ned i dypet av det du føler for. Hvis det du opplever er stort – så dveler du. ”Det jeg opplever nu er så fint. Jeg vil dvele ved det”. Dermed tvinger du deg til å bli seende, og da blir alt stort å oppleve.
Og er det da tiden synes å stå stille?
Jeg vil være i denne tilstanden – i denne følelsen. Den vil jeg være i evig, jeg ønsker en evig tilstand. Man føler seg i ett med opplevelsen. Jeg ville da at tiden skulle stå stille. Et magisk øyeblikk. Det er din plikt som menneske å beholde øyeblikket.
Blir dette vanskelig å ta inn over seg for travle mennesker?
Jeg kan godt sitte lenge og fordype meg. - Men ingenting hender jo, sier folk. Behøver det det da? Som filosof stanser jeg ved opplevelsen av noe, det blir en måte å leve på. Arne Næss blir stille, og ser ut over fjorden under seg. – Jeg kunne bli sittende slik til kvelden kom, sier han.
Næss glimter til: - Det er stor forskjell mellom å være aktiv og å være i aktivitet. Jeg kan være aktiv selv om jeg sitter her på stolen. – Du gjør jo ingenting, sier man. – Jo, jeg opplever. Jeg opplever sterkt.
For noen er dette nokså fjernt, smiler han. – Men jeg får litt av opplevelsen av tidsbegrepet når jeg for eksempel betrakter denne fjorden. Hva er det med den? Jeg vedlikeholder en naiv undring som man har så mye av som barn. Som om fjorden taler til meg: - Er du der Arne?
Arne Næss har et nært forhold til naturen. Han føler også at Hallingskarvet taler til ham når han er på hytta. – Jeg har et personlig forhold til Hallingskarvet. Hallingskarvet ser på meg. Vi ser på hverandre. Jeg tenker: Jaha, sånn må det være. Da er det ingen grenser. Naturen er tidløs. Vi dør, Hallingskarvet lever videre. -Lumpent av deg, Hallingskarvet!
Vi kaster alt for mye, mener han. Derfor ønsker han selv ikke å ha noe. Det er umulig å overtale ham til å kjøpe et par nye sko, selv ikke bøker ønsker han å eie. Men han er glad i klassisk musikk, spesielt adagioer. – Da kan du senke deg ned i det du hører. Alt går ganske langsomt. Du blir grepet – du får tid til å bli grepet. Bli beveget. Jeg kan beholde en tone lenge…. Næss trekker pusten og nynner en tone – svært, svært lenge, til slutt avbrutt av en forbipasserende.
– Jeg kan beholde en tone i lang tid for å virkelig føle dypt for den. Du er i tonen, du lever i tonen.
Hvordan kan hver og en av oss begynne å tenke slik?
Ikke følg overfladiske betraktninger av verdier for tid. Men tenk etter selv! Betrakt, studer og gå i dypet. Foreldre bør også være mer observante på at barn skal få anledning til å tenke på noe. Dagens barn er engasjerte, og kan tenke dypt – la dem få sitte der og tenke. Nå tenker dette barnet dypt – føler dypt. Ikke forstyrr!
Gi barna tillit - foreldre må ikke undervurdere dybden i det barnet tenker. Min far døde da jeg var ett år, mor var lettere å hanskes med på den måten. Jeg fikk anledning til å sitte og tenke. Jeg var heldig der, sier professor Arne Næss.
Journalist: Nils Chr. Trosterud, telefon 2243 4420
